§ 1-1.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften § 3-3 bokstav b.

Bestemmelsene i dette kapitelet omfatter ikke EE-avfall i form av kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i;

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i følgende registre:

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

§ 1-1a.Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall

1. Varme- og kuldeutstyr

Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

2. Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm​²

Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm​² regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

3. Lyskilder

Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

4. Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm

Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper:

5. Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm

Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper:

6. Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm

Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.

7. Stort industrielt utstyr

Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene.

8. Store industrielle kabler

Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art.

§ 1-2.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder.

§ 1-3.Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

§ 1-3a.Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket

Ingen må hente EE-avfall fra et mottak uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket. Dette gjelder ikke aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap.

Avtale om henting kan kun inngås med aktør med tillatelse etter forurensningsloven eller aktør som driver med forberedelse til ombruk av EE-avfall. En aktør som driver med forberedelse til ombruk skal kunne dokumentere at alt avfall som gjenstår etter forberedelse til ombruk, bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf. forurensningsloven § 32.

Den som henter EE-avfall skal kunne dokumentere avtale med mottaket.

§ 1-4.Plikt til å ta imot EE-avfall

Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt.

For forhandlere med et salgsareal på over 400 m​² for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene.

Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale.

§ 1-4a.Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land

Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring.

§ 1-5.Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med forhandleren og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.

Forhandler skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos forhandler så lenge den er gjeldende.

Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kravene i denne paragrafen gjelder også når forhandler sørger for henting av EE-avfall utenom butikklokalet.

§ 1-6.Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

§ 1-7.Plikt til å ta imot EE-avfall

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med kommunen og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.

Kommunen skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med kommunen, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos kommunen så lenge den er gjeldende.

På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kravene i denne paragrafen gjelder også når kommunen sørger for henting av EE-avfall.

§ 1-9.Plikt til å informere

Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.

§ 1-10.Krav om medlemskap i returselskap

Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge.

Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet.

§ 1-11.Krav til representant for utenlandsk produsent

Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i § 1-10 og produktforskriften § 2a-9 gjelde tilsvarende for representanten.

Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap.

Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår.

Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene.

§ 1-11a.Krav til representant for utenlandsk forhandler

De plikter som påligger en produsent etter § 1-10 og etter produktforskriften § 2a-9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler.

Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser.

§ 1-11b.Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap

Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt.

Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i registeret Produsentansvar om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til registeret Produsentansvar etter § 1-19.

§ 1-12.Plikt til å informere

Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

§ 1-13.Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap

Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.

Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.

For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner.

Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet.

§ 1-13a.Gebyr for arbeid med godkjenning

Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

§ 1-13b.Årsgebyr for returselskap

Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 19 300 per godkjente returselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

§ 1-13c.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling

Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet.

§ 1-14.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall

Kollektivt finansierte returselskaper skal:

Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven. Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom:

§ 1-14a.Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll

Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg 3.

§ 1-15.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall

Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet.

Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering.

Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering.

§ 1-16.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette en finansiell garanti

Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet.

På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18.

Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal garantibeløpet tilfalle de godkjente kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer.

§ 1-17.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å delta i finansiering av kollektive returselskaper

Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent.

Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene.

§ 1-18.Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall

Returselskap skal sørge for:

Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land.

Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere.

§ 1-18a.Krav til gjenvinningsandeler

Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene:

Gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

§ 1-18b.Avfallsregnskap

Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise:

Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres.

Innsamlet og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

§ 1-19.Plikt til å rapportere

Returselskapet skal straks melde til registeret Produsentansvar jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon og foretaksnummer, samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene med undergrupper, inn- eller utmeldingen omfatter.

Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til registeret Produsentansvar. Rapporten skal omfatte:

Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til registeret Produsentansvar. Returselskapet skal bekrefte at skriftlig erklæring fra representantene er mottatt.

Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til registeret Produsentansvar:

Returselskap skal årlig innen 15. februar rapportere følgende til Miljødirektoratet: totalt innsamlet mengde EE-avfall for foregående år og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a.

Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. § 1-14a.

Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper med undergrupper samarbeidet omfatter.

§ 1-20.Plikt til å informere

Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om at

Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

§ 1-21.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke datasystemets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

§ 1-22.Plikt til forsvarlig behandling mv.

EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram.

EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget.

Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen.

Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess:

Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16.

Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling.

Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert.

Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres.

Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18a for det EE-avfallet de er første mottaker av.

§ 1-23.Plikt til å holde regnskap og rapportere for

Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i § 1-22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet.

Regnskapet skal vise:

Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres.

Mottatt og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde:

§ 1-24.Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader

Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften. Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner.

Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll:

Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen:

Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og de

Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen.

Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006, kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006.

§ 1-25.Registeret Produsentansvar

Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. Registeret Produsentansvar skal;

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n).

§ 1-26.Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall

Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 eller § 16-5.

§ 1-27.Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

§ 1-28.Overtredelsesgebyr

Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.